Forstå ‘hen’: Kjønnsnøytrale pronomen på norsk

Har du sett eller hørt folk bruke pronomenet «hen» og lurer på hva det betyr? Trenger du et kjønnsnøytralt pronomen for å skrive inkluderende tekster, eller fordi du kjenner noen som er ikke-binære? Les videre og oppdag alt du trenger å vite om «hen» og hvorfor det er viktig!

Hen som personlig pronomen

Hen er et pronomen vi kan bruke i norsk når vi vil referere til én person, uten å spesifisere kjønn. Vi bruker også hen for å referere til spesifikke personer som foretrekker det pronomenet overfor han eller hun — disse personene identifiserer seg ofte som ikke-binære. Språkrådet godkjente begge bruksmåtene i 2022.

Andre måter å skrive kjønnsnøytralt på

Alle språk trenger en måte å uttrykke at kjønn er ukjent eller ikke relevant, og norsk er ingen unntak. Her er noen alternativer til hen:

Han

En person skal være stolt av det han gjør

Det er fortsatt mulig i norsk å bruke det maskuline pronomenet på en generisk måte, men denne løsningen er lite i bruk nå og virker ganske utdatert. Det passer også dårlig når mange i en gruppe ikke er menn.

Vedkommende

En person skal være stolt av det vedkommende gjør

Vedkommende er en måte å slippe å bruke pronomen i det hele tatt. For meg så virker det litt upersonlig og langt, men det er uansett en svært populær måte å unngå å spesifisere kjønn på.

«Han eller hun» eller «hun eller han»

En person skal være stolt av det hun eller han gjør

Han eller hun (evt. hun eller han) er også mye i bruk, men kan oppleves som klønete og potensielt utelukkende for ikke-binære.

Flertall

Folk skal være stolte av det de gjør

Det er ofte mulig å unngå hele situasjonen ved å skrive i flertall, siden flertallspronomenet de er ukjønnet i norsk. Dette fungerer ofte bra, men gir ikke alltid mening. Vi snakker mer om entallsbruk av de/dem snart.

Ikke-binære pronomen på norsk

Det finnes mange måter å uttrykke ukjent eller irrelevant kjønn på, men for spesifikke personer bør man alltid bruke pronomenet de foretrekker. Dette betyr som oftest han/(ham) for menn og hun/henne for kvinner. De vanligste pronomene for ikke-binære i Norge i dag er hen og de/dem, men det er også andre pronomen i bruk, og noen føler seg komfortable med flere pronomen (han/hen, hen/de osv.). Den eneste måten å vite helt sikkert, er å spørre!

Hen passer relativt godt inn i det norske pronomensystemet, men det er ikke uten snublesteiner. Det er for eksempel noen norske dialekter som allerede uttaler det maskuline pronomenet (bokmåls han) som hen, og possessivformen hens kan for noen høres litt for mye ut som hennes. Av disse, og mange andre grunner, er også de/dem eller andre pronomen i bruk blant norske ikke-binære.

De/dem, brukt for å referere til én person (enten en kjent, ikke-binær person eller en ukjent, generisk person), er så vidt jeg vet relativt nytt i norsk, i kontrast til mange århundre med entalls-they/them i engelsk.

Historien bak hen

Pronomenet hen kommer opprinnelig fra det finske pronomenet hän. Finsk, i likhet med mange andre språk, skiller ikke mellom kjønn i 3. person entall, så hän kan referere til folk av alle kjønn. Dette pronomenet, skrevet hen for å beholde den samme uttalen som i finsk, har en lang historie i svensk, og ble først lansert i 1966.

Mens hen er et lån fra svensk og finsk, er de/dem nok et oversettelseslån fra engelsk. Dette er en type lånord der elementene blir oversatt, istedenfor å ta inn hele ordet. Kindergarten ble lånt direkte fra tysk til engelsk, men på norsk er det et oversettelseslån (Kinder (barn) + Garten (hage) = barnehage). Dette er ekstra spennende fordi they er jo opprinnelig et lån fra norrønt (þeir)!

Hen har blitt brukt i norsk før 2022, men ble offisielt tatt inn av Språkrådet da.

Hen som adverb

Det er viktig å notere at hen ikke alltid er et pronomen! I uttrykk som hvor skal du hen? brukes ordet som et adverb.

«De/Dem» i 2. person

På samme måten at hen kan være pronomen og adverb er det viktig å skille mellom de/dem i 3. person (flertall eller entall) og De/Dem i 2. person (entall). Vi bruker De/Dem med stor bokstav for å vise høflighet, men denne formen blir brukt bare i noen spesielle tilfeller i dag.

Det er allikevel verdt å vite at den finnes fordi man ser det fortsatt av og til, for eksempel i historiske kontekster eller i referanse til eldre mennesker. Det er aldri feil eller uhøflig å bruke du/deg i moderne norsk.

Ved å bruke pronomenet «hen» riktig, bidrar du til å skape et inkluderende og moderne språk. Ønsker du å lære mer om norsk grammatikk og forbedre dine språkkunnskaper? Meld deg på et av våre norskkurs hos Alfaskolen. Vi tilbyr kurs for alle nivåer, fra nybegynner til avansert, både online og i Oslo.

Skrevet av Madsen Sparler (hen/de), norsklærer hos Alfaskolen.