Lær alle de norske tidspreposisjonene
Den ultimate guiden for nybegynnere
Preposisjoner på norsk får mange til å dra seg i håret, men øvelse gjør mester! I denne teksten vil du få en oversikt over alle norske tidspreposisjoner, forklaringer og eksempler. Her vil du både finne tidspreposisjoner for deg på A1 og C1 nivå, og oversikten over preposisjonene vil være i alfabetisk rekkefølge. Vær oppmerksom på at denne lista inneholder svært mange tidspreposisjoner! Ikke alle preposisjonene brukes hver dag. Og spesielt du som er på A2: husk at det er noen preposisjoner du ikke har lært ennå.
Du, vår kjære leser, bestemmer selv hvordan du vil lese dette blogginnlegget. Les hele fra start til slutt (om du elsker preposisjoner like mye som meg), eller om du bruker dette som en ordbok, og leser om akkurat den preposisjonen du lurer på. Mens du leser gjennom, kan det også være veldig lurt å merke seg formen til substantivene. Er disse i bestemt eller ubestemt form? Gjør deg klar, for nå er tida inne for skikkelig koselitteratur!
Innholdsfortegnelse
Bortimot • Etter • For • For – siden
Foran • Fra • Fra – til • Frempå/frampå
Igjennom • Imot • Innen • Innimellom
Innom • Inntil • Innunder • Med
Bortimot
1. Bortimot betyr “nesten ved” eller “rett før”.
Bortimot solnedgang begynte vi å pakke sammen og gjøre oss klare til å dra.
Mange bedrifter arrangerer julebord i tiden bortimot jul.
Etter
1. Etter betyr “senere enn”.
Jeg kommer på besøk etter middag.
Etter kl. 19 pleier jeg å slappe av.
2. Etter brukes om noe som skjer eller kommer i rekkefølge. Her repeterer vi ofte samme substantiv for å uttrykke at noe skjer i flere timer, dager, år, osv.
Sist torsdag snødde det intenst time etter time.
De ventet på svar fra banken dag etter dag.
For
1. For brukes for å uttrykke hvor lenge noe skal vare.
Kan du lage kostplan for en uke på under 500 kroner?
Jeg pakket klær for en helg.
2. For brukes om noe som skjer gradvis eller i rekkefølge. Vi gjentar ofte samme substantiv for å understreke utvikling eller kontinuitet.
Jeg skriver mine tanker og opplevelser dag for dag for å se hvordan jeg utvikler meg.
Hun fulgte med på ribba minutt for minutt så svoren ikke blir brent.
For – siden
1. For – siden brukes for å uttrykke når noe skjedde i fortiden.
For to år siden kjøpte vi oss vår første leilighet!
For ti år siden ville jeg bli rockestjerne så jeg kjøpte en gitar.
Foran
1. Foran kan brukes som før, men er ikke like vanlig.
Det er alltid mye å gjøre i tiden foran jul.
Det er nesten like foran snøen smelter og dagene blir lysere.
Fra
1. Fra brukes for å uttrykke et startpunkt, altså når noe begynner.
Fra neste uke blir dagene lengre og lengre.
Butikken vil være åpen fra klokken åtte i morgen.
Fra – til
1.Fra – til brukes for å uttrykke et startpunkt og et sluttpunkt.
Dagene fra mandag til fredag kalles virkedager.
Vanlig åpningstid er fra kl. 08 til kl. 16.
2. Fra – til brukes med gjentakelse av samme ord for å uttrykke utvikling eller gjentakelse over tid.
Sparekontoen vokser fra år til år.
Strømprisene i Norge kan variere fra dag til dag.
Frempå/frampå
1. Frempå/frampå brukes for å uttrykke at noe ikke startet i begynnelsen, men litt senere. Her er nok utpå og utover vanligere å bruke.
Frempå filmen begynte jeg å bli trøtt.
Det er lurt å begynne å planlegge sommerferien frempå våren, om ikke før.
Før
1. Før brukes for å uttrykke at noe skjedde tidligere enn noe annet.
Jeg har en oppgave jeg må levere før helga.
Les nøye stillingsannonsen før du begynner å skrive søknad.
Gjennom
1. Gjennom brukes for å uttrykke at noe skjer kontinuerlig fra start til slutt i en periode.
De to dynastiene kom til å kjempe om makten gjennom hele århundret.
Det var bikkjekaldt gjennom hele vinteren i fjor!
I
Her kommer denne store preposisjonen i. Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det så oversiktlig jeg kan for dere, og så tar vi det regel for regel (Her har vi et fantastisk eksempel på bruk av for for å uttrykke rekkefølge, morsomt!).
1. I brukes sammen med et tidsuttrykk for å spesifisere når i dag noe skjedde eller vil skje.
I morges hørte jeg på en podkast om norsk økonomi på vei til jobb.
I kveld skal jeg se på et debattprogram på TV.
2. I brukes også i i dag, i morgen, i går, i år, i fjor.
I morgen skal vi lage pizza til middag.
Han flyttet til Bodø i fjor for å studere.
3. I sammen med et tidssubstantiv i bestemt form uttrykker at noe skjer regelmessig, hver gang i en bestemt periode. NB: Unntak finnes (se definisjon 5).
Hun trener fire ganger i uka (hver uke).
Vi reiser på ferie én gang i året (hvert år).
4. I brukes med måneder.
I januar pleier det å være mye salg i butikkene.
Vi tenker å besøke besteforeldrene i juni.
5. I brukes med årstider for å uttrykke at noe skjer i én spesifikk årstid, ikke gjentakende hver årstid.
I vinter sto vi mye på ski (i motsetning til forrige vinter, da sto vi lite på ski).
De har planlagt å dra på festival i sommer (men ikke nødvendigvis neste sommer).
6. I brukes også med andre hendelser som varer over flere dager.
I påska skal de dra på hytta og stå på ski.
Vi skal bade og stå på vannski i ferien.
7. I brukes for å uttrykke hvor lenge vi gjør, gjorde, har gjort eller skal gjøre noe. Kan altså brukes i alle verbformer.
Jeg har lest til eksamen i 3 timer nå, men jeg har fortsatt mye igjen.
Norskkursene på Alfaskolen varer i 2t og 15 minutter.
8. I brukes sammen med -århundret og –alderen.
Denne bloggen er skrevet i det 21. århundret.
Var de like interessert i preposisjoner i bronsealderen, mon tro?
Dattera mi snakket allerede i ettårsalderen.
Tjof, da kan vi gå videre til neste preposisjon! Bra jobba, jeg er stolt av deg!
Iblant
1. Iblant betyr “noen ganger» eller “av og til”.
Min samboer lager som regel mat, men jeg hjelper til iblant.
En gang iblant liker jeg å se på reality-tv.
Igjennom
1. Se gjennom. Det er akkurat det samme. Enkelt og greit!
Imot
1. Imot brukes kanskje ikke for å uttrykke tid per se, men betyr “sammenlignet med” og kan dermed brukes for å sammenligne en tid med en annen.
Det var heldigvis mindre travelt på jobb i dag imot det det var i går.
Det har vært varmere i dag imot gårsdagen.
Innen
1. Innen brukes for å uttrykke at noe skjer før eller senest ved en bestemt tid.
Du må levere oppgaven innen mandag.
Vi kontakter deg innen kort tid!
Innimellom
1. Innimellom betyr “noen ganger, av og til”. Se iblant.
Det er da lov med litt sjokolade innimellom!
Innimellom synes jeg det er greit å være litt lat og ta det helt med ro.
Innom
1. Innom er egentlig ikke en tidspreposisjon, men den handler litt om tid likevel. Den brukes om å dra et sted og bare være der en kort stund.
Hun kom innom for å låne en mobillader.
Kan du stikke innom butikken på vei hjem og kjøpe ost?
Inntil
1. Inntil betyr “fram til”. Det brukes for å uttrykke sluttpunktet.
De reiste rundt i Norge inntil vinteren kom.
Denne båtruten er innstilt inntil videre på grunn av uværet.
2. Inntil brukes med et maksimalt antall.
En toåring kan få inntil 1 time med skjermtid per dag.
Noen skilpadder kan leve inntil 100 år.
Innunder
1. Innunder kan brukes på samme måte som bortimot. Denne preposisjoner brukes ganske sjelden.
Hun sa opp jobben rett innunder sommerferien.
Jeg synes barna har vel mye å gjøre innunder høstferien.
Med
1. Med brukes for å uttrykke at noe skal skje akkurat nå, ikke etterpå. Vi finner preposisjonen stort sett i to faste uttrykk.
Kom hit med en gang!
Vi dro med det samme idet vi skjønte hvor mye klokka var.
2. Med brukes også for å uttrykke at noe utvikler seg etter hvert, litt etter litt, eller i takt med noe.
Barna blir mer selvstendige med årene.
Det blir spennende å følge med på hvordan el-bilene vil utvikle seg med tiden.
Mellom
1. Mellom brukes for å definere et tidsrom.
Jeg pleier å spise lunsj mellom 11 og 12. (Det betyr ikke at personen spiser lunsj i en time, men at personen tar lunsj en gang i dette tidsrommet.)
Vi kan møtes en gang mellom mandag og torsdag.
Mot
1. Mot brukes for å uttrykke at vi nærmer oss en bestemt tid.
Vi går mot lysere dager.
Selv om sommeren går mot slutten, spiser jeg fortsatt 4 is om dagen.
Om
1. Om brukes for å uttrykke at noe skjer hver bestemt tid på døgnet, dag, måned eller årstid. Etter om står substantivet i bestemt form.
Om vinteren er det oftere minusgrader.
Barna lager matpakke selv om morgenen.
2. Om brukes også om en spesifikk tid på dagen som ikke er i dag. Kan både uttrykke fortid og fremtid. Se også i punkt 1.
Forrige uke var skikkelig hektisk. Om morgenen hadde jeg møter, om ettermiddagen hadde jeg kurs, og om kvelden måtte jeg skrive ferdig en rapport.
3. Om kan også bety ‘etter’ og brukes for å uttrykke når noe skjer i fremtiden.
Om to uker kommer svigerfamilien på besøk.
Om tjue minutter starter tv-programmet mitt.
4. Om kan også brukes for å fortelle hvor ofte vi gjør noe, eller om antall, i løpet av en dag.
Myndighetene anbefaler 5 grønt og frukt om dagen.
Tannlegene anbefaler å pusse tennene om ganger om dagen.
Omkring
1. Omkring brukes for å uttrykke en tid som ikke er helt eksakt.
Omkring klokka åtte skal jeg få en telefon fra fastlegen.
Gotisk kunst oppsto omkring år 1100.
Over
1. Over brukes for å uttrykke at noe skjedde gjennom en periode.
Mor kom på besøk på fredag og ble over helga.
Grunnet snøstormen måtte mange ha hjemmekontor over flere dager.
2. Over kan også bety ‘etter’.
Over nyåret starter vi mange spennende prosjekter.
Kveldskurset slutter kvart over sju.
På
1. På brukes for å uttrykke hvor lang tid det tok å bli ferdig med noe.
Hvor mye norsk kan man lære på ett år?
Jeg leste ferdig krimboka på et par dager, den var så engasjerende.
2. På brukes for å uttrykke hvor lenge vi ikke har gjort noe. Her står verbet i presens perfektum.
Bestevennene har ikke sett hverandre på flere år fordi de bor i forskjellige land.
Jeg har ikke vært på teater på en stund siden det koster mye.
3. På brukes med ukedager og spesielle dager.
Hva skal du på nyttårsaften?
Det er et loppemarked på lørdag, vil du bli med?
4. På brukes med klokka, og betyr ‘om’.
Klokka er kvart på fem.
Kan vi ha en kort pause kvart på fire?
5. På brukes for å uttrykke at noe skjedde veldig fort, eller ‘med en gang’.
De bestemte seg for å flytte på dagen.
Finnes det ekspresslevering på timen?
6. På brukes med -tallet.
Knut Hamsun ble født på 1800-tallet.
Jeg synes musikken var bedre på 90-tallet.
7. På brukes med tidlig eller sent. Her kan også om brukes. Se om punkt 1.
Du legger deg altfor sent på kvelden!
Jeg må ha en kopp kaffe hvis jeg skal stå opp tidlig på morgenen.
Rundt
1. Rundt brukes for å uttrykke når noe skjedde, uten å være eksakt. Se omkring punkt 1.
Det er alltid mye å gjøre rundt denne tida av året.
Det er mange som begynner å trene på treningssenter rundt nyåret.
2. Rundt kan bety ‘hele’. Da må rundt stå etter substantivet.
I Bergen regner det året rundt.
Om vinteren føles det ut som om det er mørkt dagen rundt.
Siden
1. Siden brukes for å uttrykke et tidspunkt i fortiden som strekker seg fram til nå.
Jeg har ikke sett ham siden vinter.
Besteforeldrene mine har vært sammen siden 50-tallet.
2. Siden brukes i “Det er…/Det var…” setninger for å uttrykke hvor lenge siden noe skjedde, og betyr omtrent det samme som for – siden. Se for-siden punkt 1.
Det er to år siden jeg sist pratet med henne.
Det er mange år siden jeg pleide å danse.
Til
1. Til brukes for å uttrykke hvor lenge noe varer, og når det slutter.
Barnebarna er på besøk frem til sommerferien er slutt.
Vi blir i Spania til onsdag.
2. Til brukes for å uttrykke et bestemt tidspunkt i fremtiden.
Til sommeren skal jeg spille tennis og lese i sola.
Har du noen planer til helga?
Under
1. Under brukes for å uttrykke at to ting skjer samtidig.
Under korona var det mange som hadde hjemmekontor.
Hun var hjemme og leste under hele eksamensperioden.
Utover
1. Utover betyr ‘senere’ eller ‘i løpet av’.
Det skal begynne å snø utover natta.
Har du planer utover helgen?
Utpå
1. Utpå betyr ‘senere’ eller ‘på slutten av’.
Fansene ventet i køen til langt utpå dagen for å sikre de beste setene.
Utbygging av et nytt boligområde vil vare til utpå høsten.
Ved
1. Ved betyr ‘omkring’ eller ‘rundt’.
Får vi en test ved oppstarten av kurset?
Hun er en morgenfugl som alltid står opp ved morgengry.
Avslutning
Avslutningsvis er det verdt å nevne at det ikke er alle preposisjonene brukes like ofte. Noen preposisjoner betyr det samme og kan brukes om hverandre. Noen ganger er det snakk om preferanse, og andre ganger er det rett og slett det at noen preposisjoner er litt utdaterte eller kun brukes i formelle kontekster.
Preposisjoner kan være litt overveldende. Mitt beste tips er å bruke preposisjonene, både skriftlig og muntlig. Aktivt bruk er veldig viktig. Og mitt nest beste tips er å huske å puste med magen. Dette vil gå bra!
Skrevet av Iga Lesniak, norsklærer hos Alfaskolen.
Kilder
Strandskogen, Å.-B. & Strandskogen, R. (1985). Preposisjoner og partikler i norsk. Oris Forlag.
Tags:
