Norske dyremetaforer

Introduksjon

Når vi mennesker skal beskrive noe, bruker vi ofte sammenligninger fra dyreriket, både på norsk og andre språk. Det er jo ikke så rart, for dyrene er en viktig og imponerende del av naturen omkring oss. Mange av dyrenes ferdigheter og evner kan vi også kjenne oss igjen i. Helt siden midten av steinalderen har mennesket også temmet dyr. Først og fremst ulven, som ble temmet til en hund. Eller villhester som ble til tamhester, og villsvin som ble til tamgriser. Men det som er spennende, er at det ikke er de samme dyrene vi sammenligner med i alle språk, og heller ikke alltid de samme egenskapene vi peker på, selv om vi bruker det samme dyret, dels fordi de samme dyrene ikke bor i alle land.  

I denne bloggen vil vi forklare noen norske uttrykk med dyr som beskriver følelser, temperament, eller væremåter. Disse blir sammenlignet med lignende uttrykk på andre språk. Vi inviterer deg til å prøve å bruke disse når du snakker norsk!

Hvilke dyremetaforer har vi på norsk?

For å holde oss til Norge, har vi flere tradisjonelle dyr, som er kjente og kjære og som har bodd i Norge i lang tid. Vi sier sulten som en ulv, sterk som en bjørn og snill som et lam. Et lam er altså barnet til sauen, og om sauen sier vi dum som en sau. Så den er altså både snill og dum, kan vi tro. Hvis franskmenn synes samtalen ikke følger det de snakket om, kan de si «revenir à nos moutons». Det betyr å gå tilbake til sauene, som egentlig betyr å vende tilbake til det de først snakket om i samtalen. Uansett om du er på et nybegynnernivå eller på et mer avansert nivå, er kunnskapen om slike språklige forskjeller viktig, spesielt for de som er interessert i å ta norskprøven.  

Sterk som en bjørn og flittig som en maur 

Bjørnen er altså sterk, men det er også hesten, oksen og løven. Så vi kan si både sterk som en hest, som en okse, som en bjørn eller som en løve. Og disse sammenligningene går igjen på flere språk, f.eks. «strong as a bull» (sterk som en okse på engelsk), «stark wie ein Bär» (sterk som en bjørn på tysk) eller «Fort comme un lion» (sterk som en løve på fransk). Det siste sier de også på swahili: «Imara kama simba.»

Når det gjelder å være flittig, sier vi flittig som en maur, de er altså både sterke og flittige. Tyskspråklige tenker derimot på et annet insekt, og sier «Fleißig wie eine Biene», altså flittig som ei bie, og det samsvarer med engelskens «busy as a bee». Her skiller Norge seg ut, og man må være forsiktig med å ikke blande disse uttrykkene når man lærer seg norsk.  

Lur som en rev og klok som ei ugle 

Når det gjelder klokskap er det på tvers av land stor enighet om at reven er smart. På engelsk sier de «A sly fox», på tysk «ein schlauer Fux», og begge deler svarer til det norske: lur (smart) som en rev. Også i andre land, som Bangladesh, Botswana, Burma, Kamerun, Kina, Kypros, Ungarn, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Palestina (Arabisk) og i Taiwan sier de at reven er smart. Også apen er klok, iallfall hvis vi tror franskmennene: «maligne comme un singe» (smart som en ape). Men det klokeste av dyrene er likevel ugla, så vi sier klok som ei ugle. I Hellas snakker de om å bringe ugler til Athen, altså å bringe klokskap til en by som var kjent for å ha mange kloke mennesker, og mange ugler. For ugla var Athenes fugl, og i gresk mytologi var hun klokskapens gudinne. Det å bringe ugler til Athen er altså å gjøre unødig arbeid, som å gå over bekken etter vann på norsk. 

Dum som en …? 

Hva med å være dum? Hvilke dyr er dumme? Her er det nok å velge mellom. Vi kan si dum som ei høne, en sau, ei gås, ei ku eller en stut (altså en okse). Okser er altså både sterke – og dumme. Men kanskje er likevel ikke alle like knyttet til naturen som før, eller de har ikke kunnskap om hvor ulike metaforer kommer fra. For det å gjøre noen en bjørnetjeneste stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen og gartneren, der en tam bjørn slår sin eier i hjel med en stein fordi han, som en tjeneste, dreper en flue som har satt seg på ham, med en stein. Tanken var altså god, men det gjorde bare vondt verre. Noen bruker imidlertid uttrykket om å gjøre noen en stor tjeneste, noe som egentlig er feil. Siden bjørnen er stor, så er dens tjeneste sikkert også stor? Men heldigvis er det sistnevnte ikke veldig vanlig. Vi ser for øvrig av Fontaines fabel at også bjørnen er både sterk og dum, som oksen.  

Daud som ei sild eller frisk som en fisk? 

Apropos døden, så sniker dyremetaforene seg inn der også. For vi sier daud (død) som ei sild. Men i England foretrekker de å sammenligne med et lam (dead as mutton), mens tyskerne viser til musene (maustot). Når det gjelder det motsatte, liv og sunnhet, så sier vi på norsk «frisk som en fisk». Kanskje ikke så rart at nordmenn er så flinke til å ta tran? Men på engelsk sier de «healthy as a horse», altså sunn som en hest. Merkelig nok sier de imidlertid også «sick as a horse». Så er hestene ekstra syke, eller ekstra friske? Det er det ikke alltid så lett å bli klok på.  

Hvilket dyr er stillest? 

Vi nærmer oss slutten, og da kan vi på norsk være stille som ei mus, og det sier de på engelsk, tysk og tsjekkisk også. På tsjekkisk kan man imidlertid også si «mokrý jako myš» (våt som en mus) og «zpocený jak myš» (svett som en mus). Kan det være fordi musa alltid løper vekk fra katten? På litauisk kan man derimot si «tyli kaip žuvis» (stille som en fisk). Og franskmennene sier «Être muet comme une carpe», altså stille som en karpe, antagelig fordi de løfter hodet opp av vannet med munnen åpen, men uten å si noe. Det er veldig interessant å reflektere over hvorfor vi forbinder spesifikke egenskaper med visse dyr, og det kan gi en unik innsikt i kulturelle forskjeller. Likevel er vi ikke alltid enige om hvilken egenskap går med hvilket dyr, selv ikke innen samme språk. Dette resulterer i et mangfold av dyremetaforer, noe som er til glede for lingvistene.  

For å oppsummere 

Selvfølgelig finnes det mange flere dyreuttrykk enn de som ble nevnt. Hvis du utforsker andre som «sta som et esel», «treg som en snegle» eller «sulten som en ulv», kan du ikke bare lære nye ord, men også bli bedre i norsk samtaler. Du vil forstå bedre hva folk sier, og hva de mener kulturelt. På Alfaskolen er det viktig for oss å lære våre elever slike uttrykk fra begynnelsen for å gjøre læringen morsom og nyttig. Enten du går på et av våre norskkurs, konversasjonskurs eller forberedelseskurs, vil du lære flere av disse. Dette sikrer ikke bare språklig mestring, men gir også en interessant innsikt i den norske kulturen og skaper en morsom og effektiv læringsopplevelse fra første dag. 

Skrevet av Axel Bojer, norsklærer hos Alfaskolen.