Svake og sterke verb på norsk

Når vi snakker eller skriver norsk, bruker vi forskjellige typer verb. Noen er svake, andre er sterke. Kanskje du til og med har hørt disse ordene før, og lurt på hva de betyr. Om et verb er svakt eller sterkt er viktig for hvordan verbet bøyes. Dette er essensielt å kunne for å mestre norsk grammatikk og derfor noe av det første man lærer på norskkurs. Å kunne skille mellom svake og sterke verb vil også gjøre det mye enklere å bøye verb når man lærer om nye verbformer. Så hva er egentlig forskjellen mellom svake og sterke verb? Og hvordan bøyer vi norske verb? Dette er spørsmålene vi skal besvare i dagens innlegg.

For å gjøre det enklere å følge med i teksten, vil vi markere svake verb med grønn og sterke verb med blå farge.

Svake verb

For å avgjøre om et verb er svakt eller sterkt, må vi se på preteritumsformen. Preteritum er en form som brukes om en handling som skjedde i fortiden og i tillegg er avsluttet. I går laget jeg en god middag er et eksempel på en setning med verb i preteritum. Men hvorfor er dette et svakt verb? Svake verb er verb som får endelse i preteritum, og dette kan vi se om vi sammenligner preteritumsformen med infinitivsformen:

Her kan vi se at verbet å lage får -t i preteritum. Det betyr at dette er et svakt verb. La oss se på et annet eksempel. Før likte jeg å spille fotball, men i dag foretrekker jeg håndball. Verbet å like i preteritum får endelsen –te.

Selv om å lage og å like ikke har samme endelse i preteritum, vil begge verbene klassifiseres som svake verb. Det er fordi svake verb kan få fire ulike endelser i preteritum. Hvilket verb som får hvilken endelse, skal vi se nærmere på senere i teksten. Det er viktig å ha en god forståelse av dette når man lærer om norske verb, og vil også hjelpe deg med å bøye verb riktig i ulike situasjoner.

Sterke verb

For å lære om sterke verb, må vi igjen se på preteritumsformen. I setningen I går drakk jeg en kaffe med naboen finner vi det sterke verbet å drikke. Klarer du å se hvorfor å drikke klassifiseres som et sterkt verb? Det er to kjennetegn ved sterke verb. Det første kjennetegnet er at sterke verb ikke får en endelse i preteritum. I motsetning til å jobbe som får -et og å like som får -te, får ikke å drikke en endelse. Ofte (men ikke alltid) er faktisk preteritumsformen kortere enn infinitivsformen:

Det andre kjennetegnet er endring av vokal. Mange sterke verb skifter vokal i preteritum. Å drikke har i i infinitiv, men a i preteritum. Men det er viktig å merke seg at dette ikke gjelder alle verb. I tabellen over har vi verbet det sterke verbet å sove, som mangler endelse i preteritum, men ikke skifter vokal. Her er andre eksempler på sterke verb som ikke skifter vokal i preteritum:

I motsetning til svake verb, er sterke verb mer uregelmessige, og det er ikke alltid like lett å avgjøre hvordan man bøyer et sterkt verb. Derfor lærer våre elever om sterke verb allerede på A1-nivå. Våre lærere sørger alltid for å bøye de vanskeligste verbene på tavla, slik at alle våre elever blir trygge på å bruke sterke verb og klarer å bruke disse i en rekke ulike situasjoner. Å ha denne ekstra oppmerksomheten på sterke verb tidlig i læringsprosessen hjelper våre studenter med å bygge et solid fundament i norsk grammatikk.

Fire ulike endelser

Nå som vi forstår hva som skiller svake og sterke verb fra hverandre, kan vi se nærmere på de fire ulike endelsene til svake verb. Det som er fint med svake verb er at de som oftest er regelmessige, og derfor mye enklere å bøye enn sterke verb.

La oss starte med endelsen –et. Verb som har to konsonanter foran e i infinitiv, får endelsen –et. Verbet å jobbe, for eksempel, har to b foran e, og får derfor endelsen –et. Verbet å danse har n og s foran e, og får også endelsen –et. Andre verb som får -et endelsen er verb som ender på -de, som for eksempel å lade som i preteritum er ladet. Verb som ender på -ge, for eksempel å lage, kan enten få endelsen –et eller –de. Her kommer en oversikt over andre verb som for endelsen –et:

Verb som bare har én konsonant foran e i infinitiv, får endelsen –te. Et slikt verb er å spise, som i preteritum er spiste. La oss formulere det på en annen måte: Verb med endelsen KKV (konsonant, konsonant, vokal) får endelsen –et, og verb med endelsen VKV (vokal, konsonant, vokal) får endelsen –te. Men det er ikke bare disse verbene som får endelsen –te. Svake verb med endelsen –mme, for eksempel å drømme, og –nge, for eksempel å ringe får også endelsen –te i preteritum. Her kommer en oversikt over flere verb med endelsen –et:

Den tredje endelsen er –de. Denne er heldigvis enkel: Verb som ender på -ve, for eksempel å leve, og verb som ender på -eie, for eksempel å leie, får endelsen –de. Som nevnt tidligere, kan verb som ender på -ge både få endelsen –et og –de i preteritum. Her kan man altså velge sin favoritt! Her kommer en oversikt over –de verb:

Sist, men ikke minst, -dde endelsen (D.D.E. er også et veldig bra norsk band, anbefales!). Verb som ikke ender på -e i infinitiv, får -dde i preteritum. Verken å ha eller å bo ender på -e, og får derfor –dde endelsen i preteritum. Her kommer en oversikt over andre –dde verb:

Det er kanskje en del å huske på, men øvelse gjør mester! Som med alt annet i livet, er nøkkelen til å mestre norsk grammatikk og verbformer å praktisere regelmessig. Jo mer du øver, desto mer vil det bli en naturlig del av språkferdighetene dine. Ikke vær redd for å gjøre feil – det er gjennom feilene vi lærer og forbedrer oss. Ta deg tid til å gjenta og øve på verbbøyninger, enten det er gjennom skriftlige øvelser, samtaler med andre eller ved å lese og lytte til norsk. Og om du fortsatt synes norsk grammatikk er vanskelig, kan det være en idé å vurdere et grammatikkurs hvor du kan fokusere både på norske verb og andre grammatiske temaer.

Tips til læring: 

Det viktigste når man lærer seg et nytt språk er å bruke det man har lært. En effektiv måte å lære norske verb og deres bøyningsformer på er å lage flashcards med verb på den ene siden og deres bøyningsformer på den andre. Med litt repetisjon vil du kunne etter hvert memorere de ulike formene. Det er også nyttig å lese og lytte til norsk så mye som mulig for å eksponere seg selv for verb i ulike kontekster. Å delta i samtaler på norsk, enten med en språkpartner eller i en språkgruppe, vil også bidra til å forbedre forståelsen din av hvordan verb bøyes i naturlig samtale. For dette er språkkafé helt supert! I tillegg kan du bruke ressurser som grammatikkøvelser og verbtabeller på nettet eller i lærebøker for å styrke dine verbkunnskaper. Takk for din oppmerksomhet, og masse lykke til med norsken!